Sommer 2008

Dette er ganske så mye på etterskudd, men jeg tenkte jeg skulle legge det ut likevel.

Egentlig var planen å gå gjennom hele den nordlige delen av Spania, men siden i siste liten ikke bestemte jeg meg for å ta en helt annen ferie. Jeg hadde mange aktuelle reisemål, først og fremst i Tyskland, men jeg hadde også lyst å reise til Madrid. Derfor dro jeg til alle stedene ved å bruke tog og interrail-billett. Med Interrail kommer man som kjent til så mange steder man vil innenfor et visst tidsrom og å bare kjøre gjennom Frankrike uten nevneverdige stopp ville være å ikke benytte en god mulighet. Turen gikk derfor fra med fly til Madrid og derfra med tog og litt buss til Berlin og derfra med fly hjem.

I Madrid var jeg i en uke.

Fra taket til hostellet.

Hostellet

Hostellet

Puerta del Sol

Puerta del Sol

Plaza Mayor

Katedralen.

Palasset

Plutselig stoppet byen, ingenting mer.

Katedralen og den første bymuren (bygget av araberne) fremst.

Solnedgang på Laksevåg

Siden jeg nå skal flytte fra Laksevåg tenkte jeg å legge ut noen bilder fra området. Solen går ned over Laksevåg og derfor syntes jeg det ville være bra å ta bilder med solnedgangen.

Hjemmefra i stuen.

Tur på Ulriken (som endte opp med å bli en gigantisk tur) 20.04.08

Jeg skulle egentlig på tur på Damsgårdsfjellet og jeg hadde tenkt å invitere min kjære østerrikske internasjonale student som jeg er fadder for. Hun hadde derimot planer å gå tur sammen med 5 andre på Ulriken og hun inviterte meg med. De hadde tenkt å gå ned igjen, men da vi var oppe på toppen bestemte jeg meg for å gå over Vidden. Jeg begynte å gå hjemme fra Laksevåg 11:40 og jeg var fremme i byn ca halv ni.

Trykk på bildene for å se dem i fullformat.

Her er Ulriken sett fra Damsgård. Så høy og bratt er den.

Ulriksbanen (stengt, men vi skulle uansett ikke ta den)

Sentrum

Årstad/første del av Bergensdalen

Ytterste del av Bergensdalen og Fana

Meine Mitwanderinnen

Havet. Midt på bildet ser man også toppen av Damsgårdsfjellet som jeg var på i forrige innlegg.

Her står jeg med Rundemannen i bakgrunnen. Dit gikk jeg senere og strekningen er på ingen måte i luftlinje.

Her går vi fra toppen av Ulriken og bakover

Vidden

Masse snø!

Ulriken sett fra Vidden

Vidden med Gullfjellet i bakgrunnen

Byn sett fra Vidden

Gullfjellet

Lone/Haukeland

Svartediket

Slutten av Vidden

Jordal og Eidsvåg

Vidden sett fra begynnelsen av Rundemannen.

Det skulle vært flere bilder og også bilder fra Rundemannen. Jeg hadde ikke mer batteri igjen i kameraet mitt så jeg tar noen nye bilder neste gang jeg går over Vidden.

Tur på Damsgårdsfjellet

Jeg har oppdaget at jeg bor 3 minutter fra en sti som leder opp mot Damsgårdsfjellet. Derfra er det en halvtime opp til toppen av fjellet som har en flott utsikt! Jeg har aldri tidligere vært der og jeg ante ikke at det var en så god utsikt over sentrum fra den siden. Den beste etter Fløyen. I motsetning til Fløyen kan man se hele Bryggen.

Trykk på bilde for å se det stort

Stien helt i begynnelsen

Nesten på toppen

Utsikt over byfjorden med Ytre Sandviken og Åsane i bakgrunnen til høyre, Holsnøy rett frem og Askøy til venstre.

Havet og Øygarden

Nordnes

Puddefjorsbroen

Sydnes, Nøstet, Bryggen og Bergenhus festning

Lille Lungegårdsvann, Torgallmenningen og Fløien

Store Lungegårdsvann og Ulriken

Ytre Sandviken og Åsane i bakgrunnen

Livarden

Lyderhorn

Toppen av fjellet

Løvstakken

Fyllingsdalen

Her gikk selvutløseren av før jeg hadde kommet meg på plass. Sotra og Kanadaskogen i bakgrunnen

Rullebanen på Flesland

Laksevågneset

Englandstur 2008

Her er bilder fra turen sammen med BEAST (Bergen akademiske sosiale tegnspråklige forum). Vi var en gjeng hørselshemmede og tolkstudenter som dro med båten fra Bergen til Newcastle og plukket opp noen i Stavanger på veien.

Haugesund og Stavanger

Stavanger og Arild

Jon Carlos og venting på metro

Tur til Sotra

I dag skulle jeg gå til Sotra. Dette var noe jeg plutselig kom på da jeg våknet og lå i sengen. Grunnen til at jeg faktisk også valgte å gjøre det er fordi jeg er nødt til å forberede meg til sommeren når jeg da skal gå 800 km. Hver dag kommer jeg til å gå 20-30 km. Jeg tenkte derfor at jeg kunne gå en helt normal strekning på en gang- og sykkelvei. Like nedenfor der jeg bor ser jeg alltid et gang- og sykkelveiskilt som peker mot Sotra når jeg går forbi. Jeg tenkte derfor at jeg kunne bare følge skiltene til Sotra. Veien kan jeg jo uansett delvis allerede. I dag gikk jeg i denne retningen og kom rundt til Ytre Laksevåg og etterpå gikk jeg langs med motorveien. Etter at jeg var kommet til Loddefjord fulgte jeg (gang- og sykkelvei)skiltene som førte mot Sotra. Da jeg etter lang tid kommer helt til siste bussholdeplass før broen merker jeg at det ikke er mulig å krysse broen til fots. Dette til tross for at det står skiltet for gående og syklende til Sotra! Det er altså ikke mulig å gå til Sotra, skal man komme seg dit må det skje med et kjøretøy. Jeg var overrasket og lurer på hvorfor man da har skilt for gående og syklister hvor det står Sotra på.

Jeg klarte ikke å komme til Sotra, rett og slett fordi det ikke var mulig for gående. Turen var likevel fin! Kanskje ikke den ideelle tur å gå når man for det meste går forbi industri og går langs med motorvei, men jeg hadde lyst på en smakebit av det jeg skal gjøre i sommer. Været ble også bra da jeg begynte å gå.

Her står jeg først i ytterdøren og ser mot byn. De andre bildene er tatt fra Kringsjåveien og viser at Laksevåg ligger i skygge over halvparten av året.

Her er utsikt fra tuppen av Laksevåg mot Eidsvågneset og Tertnes. Det er rart hvor nært det faktisk er. Neste bilde viser det som var i bakgrunnen på rulleteksten til Familiesagaen De Syv Søstre. Så fint kan det faktisk være på Laksevåg.

Her er Lyderhorn sett fra andre siden i forhold til Laksevåg. Ikke lenge etterpå begynte solen å gå ned.

Her går jeg vestover. Jeg var heldig med været, ikke lenge før hadde det regnet.

Jeg hadde ikke trodd det skulle være så mye løvskog helt vest i Bergen. Jeg trodde det var mer små furu-utskudd. Det var veldig flott med kveldssolen skinnende mellom trærne.

Her går solen ned mens jeg er i Godvik. Dette er en del av Bergen jeg aldri hadde vært i før.

Dette var det nærmeste jeg kom Sotra. Jeg klarte å komme under broen, men ikke lenger. Hvis man ser nøye etter kan man se at det altså ikke er noe felt for gående og syklende på broen. Her endte turen og jeg tok buss tilbake til byn. Det var rart å kjøre forbi steder jeg hadde vært bare noen minutter etter at jeg hadde vært ved broen, men som jeg hadde gått forbi timer tidligere.

Kino

I går var det premiere på den spanske grøsseren «El Orfanato». Hvorfor man har gitt denne spanske filmen den engelske oversettelsen «The Orphanage» vet jeg ikke. Hvorfor den klassifiseres som grøsser vet jeg heller ikke, men det førte i hvert fall til at en haug med umodne 15-åringer dukket opp og forstyrret. Men dette er ikke så viktig, poenget er filmen. Jeg hadde tenkt å legge ut et bra bilde til filmen i bloggen, men da jeg søkte på filmtittelen på Google-bilder kom det fram bilder som ga meg frysninger fordi de minnet meg for mye om de verste scenene i filmen. Når jeg nå skriver dette på natten og sitter alene i leiligheten uten noen biler eller noen folk utenfor får jeg ikke lyst til å finne fram bilde.

Filmen handler om en dame som vokste opp på et barnehjem i Nord-Spania. Hun ble adoptert og forlot hjemmet og alle barna som hun hadde vokst opp sammen med. Som voksen velger hun og hennes mann å ta med seg sønnen deres dit for å starte opp igjen barnehjemmet for barn med spesielle behov. Barnehjemmet ligger ved den forblåste og klippefulle nordkysten og er et stykke vekke fra nærmeste landsby. Sønnen har derfor sine to usynlige venner Watson og Pepe å leke med. Etter hvert forteller han også om at han snakker med barnehjemsbarn som har vært døde i mange år. Så kommer det til at han en dag forsvinner.

Dette var en film som jeg først trodde var lett å gjennomskue. Jeg så for meg en film som kunne minne om «Den sjette sans» der gutten ikke innbiller seg noe men faktisk ser spøkelser. Han får høre at dette ikke finnes, men tilskuerne av filmen vet at det er moren som tar feil og at det i denne filmen finnes spøkelser selv om man som tilskuer ellers ikke nødvendigvis tror på dette. Slik tenkte jeg om denne filmen også og i begynnelsen hadde jeg inntrykket av at den ikke kom til å ha noe særlig spennende utfall. Filmen viste seg imidlertid å være veldig spennende og interessant. Etter hvert økte spenningen, men den store overraskelsen kom på slutten i siste scene. Selve scenen var ikke så spesiell, men flere brikker passet plutselig sammen. Etter at filmen var ferdig satt jeg igjen med flere spørsmål som jeg selv kunne besvare ved å tenke meg om. Jeg anbefaler filmen!

Vi var en hel gjeng med tegnspråktolkstudenter, hørselshemmede og andre. Jeg tilhører den sistnevnte gruppen. Før filmen spiste vi på Nama sushi & noodles. Dette er en japansk restaurant og jeg hadde aldri tidligere spist på japansk restaurant. Jeg bestilte en boks som bestod av flere skillevegger. Det var som å se på en plan over en leilighet som ligger ute for salg men som ikke er bygget enda. I et rom lå det sushi, i et annet teriyakibiff, i et ris og i et salat med agurk og asparges som var innhyllet i noe som virket som hard sukker. Jeg drakk en herlig japansk øl som var lys men mørk på smak. Jeg kunne heller ikke dy meg når jeg først var på japansk restaurant, så jeg bestilte sake i samme slengen. Det smakte godt og ikke som varm vodka som jeg har hørt enkelte si.

Etter filmen smakte jeg også på strawberry daiquiri på Tonga Bar. Jeg kjenner meg helt igjen i det en bekjent av meg en gang fortalte meg: «Jeg har nesten aldri gått over på den andre siden av Torgallmenningen på kveldstid.» Tonga Bar var likevel trivelig og langt koseligere enn det jeg hadde trodd. Natten endte på Scotsman sammen med Øystein, Christer, Ida og Cecilie. Da jeg kom hjem hadde Odd (han jeg deler leilighet med) lagt seg. Da jeg stod ved siden av den lukkede stuedøren og den langsomt ble åpnet innenfra holdt jeg på å hoppe i taket. Odd var lagt og like før hadde jeg jo sett en skummel film. Det viste seg å være en venn av Odd som har insomnia. Jeg satte meg ned med ham og vi snakket en stund. Da det begynte å lysne og etter hvert ble nesten helt lyst så jeg på klokken gikk jeg og la meg. Da var klokken blitt 7. Det ble altså en kveld som varte fra 6 til 7. Kjempe hyggelig!

Hei!

Nå har jeg startet min egen blogg. Her legger jeg ut bilder, skriver o.l.  Siden er ny og jeg holder på å lage den.